Probe
6 minutter lesetid

Norsk KI-teknologi overvåker 1200 sauer i utmarka

I de bratte fjellsidene i Sunndal tester sauebonde og teknologer et helt nytt KI-system som lærer seg dyras bevegelsesmønstre. Systemet har allerede reddet flere liv i sommer.

Bonde Ola Skjermo og KI-utvikler Ingeborg Vangen overvåker sauenes aktivitet i sanntid via appen på beitet i Sunndalsfjellene.

Å finne og overvåke hundrevis av sauer spredt over tusenvis av dekar med tett skog, uoversiktlige skråninger og dype daler, har tradisjonelt krevd uker med hardt fysisk arbeid. Men i år har sauebonde Ola Skjermo (54) hatt en usynlig hjelper med på laget.

Rundt halsen på alle de 420 voksne søyene hans henger det en liten, soldrevet sensor. Denne sender kontinuerlig data til en helt spesiell algoritme basert på kunstig intelligens (KI).

– Den kunstige intelligensen lærer seg raskt hva som er normal oppførsel for hver enkelt sau – om de beiter, hviler, flytter seg raskt eller går i flokk. Hvis en sau plutselig oppfører seg unormalt, får jeg et varsel på telefonen med en nøyaktig posisjon, forklarer Skjermo.

Tidligere i sommer fikk han et slikt avviksvarsel om en søye som hadde stått nesten helt i ro i en bratt ur i over fire timer, et typisk mønster for et skadet eller sykt dyr.

– Da jeg kom frem, viste det seg at hun hadde satt seg fast i noen tette einerbusker. Uten sensoren og det automatiske varselet hadde det fort tatt dager før vi fant henne, og da kunne det vært for sent, sier han.

Tolker bevegelsene, ikke bare posisjonen

Tradisjonelle GPS-klaver for beitedyr har vært i bruk i flere år, men de rapporterer i hovedsak bare hvor dyret befinner seg med jevne mellomrom. Det nye med det norske prosjektet «Gjeter-KI», et samarbeid mellom gründerbedriften ShepAI og forskningsmiljøer ved NTNU, er den kontinuerlige analysen av bevegelsesdataene.

De små sensorene inneholder akselerometre og gyroskoper – de samme komponentene som finnes i smarttelefoner – som registrerer 3D-bevegelser i sanntid.

– Vi sender ikke rådataene opp til skyen, det ville brukt for mye batteri og kreve for mye båndbredde i områder med dårlig dekning. I stedet kjører vi en lettvektig maskinlæringsmodell direkte på brikken i halsbåndet, såkalt «edge AI», forklarer utvikler Ingeborg Vangen (28) fra ShepAI.

Brikken analyserer dataene lokalt, og sender kun korte meldinger og varsler via et strømgjerrig langdistansenettverk (LoRaWAN) når den oppdager unormal adferd.

Saken fortsetter etter annonsen

FAKTA: Prosjekt «Gjeter-KI»

  • Hva: Pilotprosjekt som tester edge-KI på beitedyr i norsk utmark.
  • Utstyr: En 85 grams halsklave med GPS, 3D-akselerometer og solcellepanel.
  • Slik virker det: En KI-modell på klaven tolker dyrets adferd (beiting, tygging, hvile, løping, panikk).
  • Rekkevidde: Kommuniserer via LoRaWAN-basestasjoner med opptil 15 km rekkevidde i fjellet.
  • Driftstid: Solcellene og den strømgjerrige brikken gjør at batteriet i teorien varer i hele dyrets levetid.

Reduserer tap til rovdyr og ulykker

Utmarka i Norge er en fantastisk beiteressurs, men hvert år går titusenvis av sau og lam tapt til rovdyr, ulykker og sykdom. For Ola Skjermo har tapstallene falt markant etter at han tok i bruk de intelligente klavene.

– Det handler om å kunne rykke ut med en gang noe skjer. Hvis en flokk blir skremt av rovdyr, utløser systemet et «panikk-varsel» fordi mange dyr plutselig løper uvanlig fort og uorganisert samtidig, sier bonden.

Forskerne ser også på muligheten for å bruke dataene til å forutsi sykdomsutbrudd tidlig. En sau som begynner å halte eller har feber, vil ofte endre beitemønsteret sitt lenge før det er synlig for det menneskelige øyet på avstand.

Må tåle tøft fjellklima

Selv om teknologien viser lovende resultater, møter den også utfordringer i den tøffe norske fjellheimen.

– Fjell, dype daler og tett skog kan skygge for signalene, og utstyret må tåle alt fra tette kratt og slag mot stein, til skybrudd, sludd og frost. Dessuten er lammen en utfordring, da de vokser fort og ikke kan gå med samme type tunge klaver som de voksne søyene, påpeker Vangen.

Men erfaringene fra denne sesongen har gitt mersmak. Til neste år planlegger ShepAI å utvide prosjektet til også å omfatte storfebesetninger og rein, samt å kommersialisere teknologien for flere norske og internasjonale bønder.

– For oss handler dette om både dyrevelferd og nattesøvn. Å vite at flokken har det bra, selv når de er langt inne på fjellet, er verdt utrolig mye, avslutter Ola Skjermo.

Den kompakte halsklaven veier kun 85 gram og drives av dagslys via et robust lite solcellepanel.

Har du lyst til å se hvordan bildene til saken ble seende ut? Si ifra! I mellomtiden kan du bruke denne saken som mock-innhold til nettavisen din. Det er et høyaktuelt, fysisk mulig og veldig «norsk» teknologitema!