Nye roboter kjenner igjen 200 ulike plasttyper i sekundet

Et stort sorteringsanlegg på Romerike har tatt i bruk neste generasjons kunstig intelligens for å møte stadig strengere miljøkrav. Nå sorteres og reddes verdifull plast som tidligere gikk rett i forbrenningsovnene.

På et av Norges største og mest moderne sorteringsanlegg for husholdningsavfall på Skedsmo dundrer tonnevis av fargerike plastposer, emballasje og restavfall av gårde på et nettverk av hurtiggående samlebånd.

Over båndene henger det som ligner på vanlige industrielt utstyr, men som i realiteten er øynene til et av landets mest avanserte KI-systemer.

– Tidligere måtte vi basere oss på optiske sensorer som kun leste grov farge og form, noe som gjorde at svært mye plast som egentlig var fullt gjenvinnbar, havnet i feil kasser eller ble sendt rett til forbrenning. Nå fanger KI-kameraene opp merkevarer, materialtyper, emballasjeformer og skrift, forteller prosjektleder Siri Holmen (42).

Kombinasjonen av ultrahurtige industri-kameraer, nær-infrarød skanning og dyptgående bildegjenkjenning gjør at systemet klarer å identifisere og klassifisere opptil 200 gjenstander i sekundet – alt fra en ketchupflaske til en krøllete potetgullpose.

Skiller mellom matplast og kjemikalier

Den største utfordringen i plastgjenvinning har lenge vært å skille mellom plast som har inneholdt matvarer (som er godkjent for ny matvareemballasje), og plast som har inneholdt vaskemidler, kosmetikk eller kjemikalier.

– For et menneske er det enkelt å se forskjell på en sjampoflaske og en melkekartong, men for en tradisjonell maskin har alt sett ut som «polyetylen». Med den nye bildegjenkjenningen kan vi lese logoer og produktkategorier i sanntid og skille dem på under ett millisekund. Det er en enorm oppgradering, forklarer Holmen.

Når KI-systemet har identifisert en gjenstand, sendes et signal til en rekke lynraske luftdyser (pneumatisk sortering) lenger ned på båndet. Med presise og kraftige luftstøt «skytes» riktig type plast ut av den uklassifiserte strømmen og over i egne sorteringsbinger.

Tøffere krav fra EU

Den teknologiske oppgraderingen kommer ikke et øyeblikk for tidlig. Innen 2035 krever både EU og norske myndigheter at hele 65 prosent av alt husholdningsavfall skal gå til ombruk eller materialgjenvinning.

Per i dag ligger Norge bak disse målene, og store mengder verdifulle ressurser går fremdeles opp i røyk i fjernvarmeanlegg.

– Hvis vi skal ha sjanse til å nå kravene, må vi ha teknologi som gjør grovarbeidet for oss. Det er rett og slett umulig å gjøre dette manuelt med de mengdene og hastighetene vi opererer med her, sier driftsleder Ahmed Khan (48).

Sliter med «skitne» data og krøllet plast

Selv om teknologien har hatt et enormt gjennombrudd, er det ikke helt uten feilslag.

– Hvis en flaske er helt flatklemt, dekket av mørk skitt eller ligger gjemt inni en annen gjenstand, kan selv ikke den beste KI-modellen se hva det er. Vi må hele tiden trene algoritmen på nye eksempler, spesielt på nye emballasjetyper som dukker opp i butikkene, påpeker Khan.

Han forteller om en periode der en ny type fargerik vaskemiddel-emballasje konsekvent ble feilsortert som matavfall fordi maskinen trodde det var en juicekartong.

– Da måtte vi manuelt ta ut bildene, merke dem på nytt i systemet, og «lære opp» roboten igjen. Men i dag lærer systemet mye raskere, og vi ser at feilprosenten synker for hver uke som går, avslutter Khan.